Det forunderlige liv i Ecuador

Noen tanker dagen før valget

Det er lørdag og imorgen er det valg. Det skal velges president og nytt parlament. Det vil sannsyneligvis bli omkamp om selve presidentembetet i april.

Men det er så mye det ikke er snakket om i valgkampen. Det er som de åtte kandidatene sitter i hvert sitt fyrtårn og sprer ut sin propaganda. Det har ikke vært noen egentlig debatt eller direkte konfronasjoner. En eneste landsdekkende  sending med samtlige åtte til stede, var temabasert hvor de fikk en avsatt tid til å uttale seg om generelle fohold som økonomi, arbeidsplasser og annet. Det var ingen mulighet for oppfølgingsspørsmål.

Det er ingen som ber kandidaten Lasso utdype det når han sier han skal fremskaffe 1 million arbeidsplasser i løpet av fire år. Kandidaten Bucaram kaller uimotsagt den nåværende regjeringen den mest korrupte noensinne. Det skal egentlig godt gjøres i et land som Ecuador.

Men det er to store korrupsjonssaker som herjer landet i disse dager. Det brasilianske konstruksjonsselskapet Odebrecht jobber over hele Latin-Amerika og har velvilig smurt funksjonærer i alle ledd, inkludert statsledere. Avsløringer går på at de har vært med på å finansiere Colombias nåværende president (og fredsprisvinner) Santos valgkampanje. Perus tidligere president Toledo skal personlig ha mottatt 20 millioner dollar og er blitt begjært utlevert fra USA. I Ecuador skal det være utbetalt 33,5 millioner men vi har ennå ikke fått vite hvor de har gått. Er det for mange som har noe å skjule? Mange i opposisjonen peker på visepresident Jorge Glas som har overoppsym med alt av byggevirksomhet for statens bekostning. Men opp igjennom årene er det mange av dagens profiler som på en eller annen måte har blitt berørt av Odebrechts mangfoldige virksomhet. Det har vært nevnt Quitos borgermester Mauricio Rodas og medlemmer av den mektige Nebot-familien i Guayaquil. Det kan altså være mange som har interesse av at ikke for mange fakta kommer opp i dagen før valget.

Også i den store Petroecuador-saken ligger visepresident Glas til for hogg. Selskapets direktør og en tidligere energminister er allerede falt. Sistnevnte har gjemt seg i Miami og herfra sirkulerer en video hvor han tilknyttet en løgndetektor sier at det er lite trolig at Glas ikke skal ha hatt kjennskap til korrupsjonskulturen i det statlige selskapet.

Vi kan si at tradisjonen for en undersøkende presse ikke er stor i Ecuador. Det fortelles mange halvkvedede viser og finnes uavsluttede tråder. Som da det en gang for en del år siden ble meldt om et stort narkotikafunn i Eciadors banankonge Noboas båter. Saken ble nevnt en gang og aldri senere kommentert. Det kan være at offentlige kanaler setter lokk på informasjonen eller det kan være andre interesser. Tradisjonelt har media vært i privat eie med eiere som har utøvd et særlig aktivt eierskap, kalt oligarkiet. I dag kontrolleres en del av mediene av det offentlige, det vil si regjeringspartiet Alianza Pais. Noe som det snakket svært lite om i begge leire, er urbefolkningens protester mot minedrift i provinsen Santiago, som medførte erklæring av unntaktstilstand.

En annen ting er at alt fokus er på presidentkandidatene og lite på partiene bak og parlamentet som skal fylles. Mange presidenter har slitt med motstand fra parlamentet. I tidligere år har presidenten løst dette ved simpelten stenge parlamentet, noe som gjerne kalles kupp. I moderne tid har det vært parlamentet som har trukket det lengste strået og kastet presidenten, som da de uten videre erklærte tidligere president Abdalah Bucaram utilregnelig. Uansett hvem som vinner ser det ut som han vil måtte forholde seg til et fragmentert parlament. Det vil utvilsomt bli en utfordring.

I morgen skal jeg stemme.

 

Les også

Tegning Pancho Cajas, El Comercio

Alt om valget i Ecuador 2017

Guillermo Lasso

Lenin Moreno

Cynthia Viteri

Paco Moncayo

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv