Det forunderlige liv i Ecuador

Isla Santay

Millionbyen Guayaquil er ikke like generøs på turistiske opplevelser som sin noe mindre opponent hovedstaden Quito. Iallfall tilsynelatende. Du skal bare lete litt og være klar over at byens myndigheter jobber med saken.

Der Guayaquilfjorden trenger inn i landet, mellom millionbyen og den nesten like urbaniserte nabokommunen Duran, befinner det seg nemlig nærmere 2179 hektar mangroveskog.

Hvordan denne øya, Isla Santay, har holdt seg så uberørt gjennom århundrer med byutvikling, skipsverfter og industrivirksomhet, er vanskelig å forstå. Men strømmen i fjorden var såpass sterk at øya ble i stor grad isolert fra fastlandet.

Noe jordbruk har det vært, litt kvegoppdrett og selvfølgelig fiske. Men aldri har det vært mange som har bodd der, og mangroveskogen og dens miljø er intakt. Antallet fastboende i dag anslås til 56 familier fordelt på 46 hus.

I september 2014 ble øya gjort tilgjengelig for «folk flest». Det vil si at du kan gå på søndagstur der slik vi nordmenn liker å gjøre det. To broer er anlagt, en fra Guayaquil noen kilometer sør for Malecon og en fra Duran. En opphevet gangsti gjør at du kan tilbakelegge flere kilometer gjennom mangroveskogen.

Ankomsten til broen fra Guayaquil er enklest med taxi.

Før du passerer broen må du vise pass eller annen legitimasjon.Guayaquil er ikke er en ufarlig by og det er greit at man vet hvem som befinner seg på øya. Du kan leie en sykkel for 4 dollar, men løypa er ikke så lang. Du klarer deg fint uten.

Etter å ha passert broa, vil de fleste ta veien til høyre som går gjennom skogen. Går du til venstre kommer du til Duran. Den løypa gir for det meste utsikt til Guayaquils havn.

Mangrove er altså trær og busker som er tilpasset å vokse i sjøvann i tropiske strøk. Bryter du reglene og forlater gangstien, havner du i sumpen og vil få betydelige problemer. Men trærne lener seg tett inntil og fuglene synger (eller skriker) så høyt at naturopplevelsen blir reell. Det skal være mulig å se ville dyr langs ferden, men da er du nok heldig.

Ved stiens ende er det en restaurant, et museum og en krokodillefarm. Det er ikke mange kystkrokodiller igjen etter krokodilleveske-feberen som herjet i den siviliserte verden. Herfra kan du velge å ta en båt tilbake til byen eller spassere den samme veien tilbake. Vil du ha en langtur kan du gå til Duran.

Broene er åpne mellom 06.00 om morgenen og 17.00 om kvelden. På grunn av varmen er best å gå tidlig. Og ta med nok vann.

Legg igjen en kommentar

Arkiv