Det forunderlige liv i Ecuador

Faunen

Den første gangen jeg vandret langs Malecón 2000, den velfriserte elvepromenaden i Guayaquil, ble jeg oppmerksom på denne statuen. Jeg hadde fortsatt den nyankomne oppdagelsesreisendes blikk for gjenstander og episoder som skilte seg ut,  avvek fra en helhet.

Hankjønnvesenet med det salige, perverterte gliset er Faunen. Faunen er skogguden fra gresk mytologi, utstyrt med horn og hover, ikke ulik en viss figur som av og til dukker opp i noen av dagens verdensreligioner. Utover å vokte skogen dedikerte faunen seg til å forføre jomfruer og forstyrre folk i drømmene deres. Den lidderlige kvinnen ved hans front er en bacchata. Altså en følger og dyrker av vinguden Bacchus, med et tilsvarende slekt rykte. Ja, jeg hører dette blir verre og verre.

Stor blir kontrasten når vi kjenner de anstendighetskrav som gjelder for parkens levende besøkende. Par i for heftig omfavnelse blir bortvist. Formelt er det ikke engang lov å kysse her. De unge og forelskede i Guayaquil er ofte henvist til å vise sin hengivenhet for hverandre i parker og andre offentlige rom ettersom de ellers er omgitt av storfamilien i trange leiligheter. Men dette er altså en familiepark.

Statuens historie bekrefter at jeg ikke er den første som har reagert.

Det hele begynte med at den unge og begavede kunstneren Luis F. Veloz (1884-1959) fikk et stipend for å reise til Roma og studere. Der langt fra sitt puritanske opphav i Quito ble han inspirert av moderne strømninger. Så da han fikk et oppdrag om å lage et verk som skulle pryde hans hjemby, gikk kanskje denne inspirasjonen løpsk.

I 1919 ble det ferdige verket sendt til havnebyen Guayaquil for å videresendes til hovedstaden. Men da de kompetente autoritetspersoner kom for å hente det, nektet de plent. De reiste tomhendte tilbake til Quito og lot makkverket ligge igjen til apekattene, «los monos» som fjellfolket ofte betegner borgere av Guayaquil.

Kystfolket i Ecuador har alltid vært mer åpne for slikt enn fjellfolket. Det har kanskje med den ellers faunenvesentlig høyere temperaturen å gjøre.

Men skandale ble det likefullt da den ble avdekket i Juan Montalvo-parken på selveste 9. oktober, årsdagen for Guayaquils uavhengighet. For denne tiden var preget av sterke politiske og ideologiske gnisninger, mellom konservative og liberale og mellom antiklerikale og engasjerte katolikker. Alle de andre statuene i byene forestilte stort sett helter fra uavhengighetskrigen mot Spania. Det var liten tvil om at denne avbildningen var en provokasjon. Det gikk rykter om at erkebiskopen i Guayaquil aktet seg ut en natt for å tre en sekk over faunen og ei skjorte på bacchataen.

Men nå hviler den altså skyggefullt mellom noen trær. slik en faun skal, i en av hagene langs strandpromenaden, Du vil se ham hvis du tar det litt rolig og er oppmerksom på turen din. Eller du kan velge å se en annen vei.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv