Det forunderlige liv i Ecuador

Den sør-afrikanske damen

Den sør-afrikanske damen

John var nylig på bussterminalen i Guayaquil. Der så han et ungt utenlandsk par i samtale med en figur han dro kjensel på. Det var en litt mer enn middeladrende kvinne, liten og tykkfallen med tydelig farget hår og ikke av ecuadoriansk herkomst. Han nærmet seg og henvendte seg diskret til det unge paret og sa at dette var en kjent svindlerske og at de ikke måtte gi henne penger. På vei bort så han at den unge mannen likevel tok opp lommeboka, Han returnerte og gjentok enda klarere sitt utsagn. Paret må etter det ha konfrontert henne med det for hun kom plutselig løpende etter John og skjelte og smelte.

For tre år siden var jeg på et av kjøpesentrene i Quito. Uventet var det en engelskpråklig kvinne som påkalte meg. Hun var kort og fyldig, med halvlangt hvitt hår. Hun fortalte at hun var sør-afrikansk statsborger og hadde blitt fra frastjålet pass og penger. Nå trengte hun penger for å reise til ambassaden i Peru. Ettersom jeg er en påholden mann som ikke kan sies av å lide av den psykiske lidelsen som kalles barmhjertighet, sa jeg at nei desserre, det kunne jeg ikke hjelpe med. Her kunne jeg vel også underbygget avslaget med at historien hennes kanskje luktet litt, selv om hun var meget overbevisende. Hun svarte at det var i orden og gikk sin vei.

En lørdag satt tannlegen Allan og inntok en sen frokost på sitt stamsted i Cuenca. Da kom det inn en stor, robust kvinne og satt seg ved et av de tilstøtende bordene. Hun begynte å  fortelle en bedrøvelig historie om kriminalitet i Ecuador. Hun var sør-afrikansk og hadde kommet til Cuenca for å rehabiliteres etter en kreftoperasjon. Hun viste til og med velvillig fram arrene etter operasjonen til en dame ved et annet bord. Og det første som skjedde etter at hun kom til Cuenca, var at hun ble ranet av taxisjåføren som kjørte henne fra bussterminalen. Alt av bagasje, kort og idenfikasjonsbevis var frarøvet henne. Hun hadde anmeldt hendelsen på politistasjonen, men der hadde de bare sagt at hun var heldig ettersom en annen kvinne var brutalt mishandlet og voldtatt etter en drosjetur  dagen før. I sin fortvilelse hadde hun gått ute hele natten. Hun  kunne heller ikke få overført penger fra Sør-Afrika ettersom hun ikke hadde identifikasjonspapirer. Den eneste muligheten var å komme seg til ambassaden i Lima. Hun rørte alle tilstedeværende med historien sin, såvel restauranteieren som personale  og gjester. Det ble sporenstreks organisert en dollar-rulling som endte med en reisekasse på 143 dollar til den arme kvinnen. Eieren spanderte lunsjen og pakket niste til henne, før han bestilte og betale en drosje som skulle bringe henne tilbake til bussterminalen for turen til Lima.

Det er liten tvil om at vi snakker om den samme kvinnen i alle tre historiene. «Den Sør-Afrikanske kvinnen» er en legende blant ex-pater i Ecuador. Historier om folk som er lurt, eller forsøkt lurt, av henne florerer på alle engelspråklige forum. Det aller største, den lukkede Facebook-gruppa Ecuador Ex-pats med mer enn 7 500 medlemmer, har utallige tråder hvor det advares mot henne. Hun er observert flere ganger over hele landet de 7-8 siste årene. Det gjennomgående temaet er at hun er sør-afrikaner uten pass som trenger penger for å komme seg til ambassaden i Lima.

Men til tross for utallige vitnesbyrd om hennes eksistens, vet man ikke så mye mer. Man kjenner ikke hennes navn eller hvorvidt hun faktisk er fra Sør-Afrika (men det bekreftes at hun har sør-afrikansk aksent). Det spekuleres over hennes mentale tilstand, om hvorvidt hun samarbeider med andre kriminelle og hvorfor i all &%## ikke politiet gjør noe med dette. Noen ynder å slenge ufine kommentarer om den tykke skikkelsen hennes i kommentarfeltene. Andre sier at de som blir lurt av en slik historie fortjener å miste pengene sine, såkalt»økonomisk darwinisme».

Hvis jeg skulle si noe selv, så er det at det er fantastisk at det tilsynelatende er kun en person som utmerker seg som svindler av utlendinger i hele Ecuador.Slik sett må man si vi  kommer utrolig godt ut i forhold til land man kan sammenlikne seg med.

Bildet som illustrerer denne artikkelen viser hovedpersonen selv, snikfotografert av en ex-pat som kjenner til henne og lagt ut gjentatte ganger i facebook-grupper til advarsel. Nå er også DU advart 🙂

Og her er en link til Allans historie i original, en av de som innrømmer faktisk ha bli lurt.

 

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv