Det forunderlige liv i Ecuador

Hunden Arthur

Hunden Arthur

Ecuadorianerne har en høy emigrasjonsprosent. Høyest var den i kriseårene 1999- 2000. Etter finanskrisa i Europa  og USA har den synket betraktelig, men det er fortsatt mangr som drømmer om å bo i andre land. Nå gjelder dette også de firbeinte.

Gatebikkja Arthur tok saken i sine egne labber og nå er han på vei til Sverige,

Gladsaken som har gjort loppesekken til stjerne og årets nyhet i såvel den konvensjonelle pressen som i sosiale media begynte med «Huairasinchi», et adventure race for tøffinger. Det strekker seg over 700 kilometer fra Quito i fjellandet til Mompiche ved kysten. Det går over fjell og vann, gjørme og is, og deltakerne må blant annet vise ferdigheter i gåing, sykling og padling.

Så var det da at mellom en av disse etappene lederen for et svensk lag som kaller seg Peak Performance kastet ei kjøttbolle til en hund om kommer forbi. Den stakkars kjøteren som sjelden spiste noe annet enn det den fant i avfallsbøtter og selvfangede rotter, hadde aldri smakt noe bedre. Fra da av fulgte den svenskene trofast. De kalte ham Arthur.

Man skulle kanskje tro at det var avskjed ved padle-etappen nedover en av Ecuadors elver, men neida. Arthur la på svøm da han så vennene sine tre ut i det våte element. Laget fant intet annet råd enn å hjelpe hunden oppi farkosten.

De fleste har ikke fått med seg hvilket lag som vant konkurransen, men bildet av de fire svenskene og deres glade, bjeffende ledsager i det de passerer mållinjen til en 12. plass er det ingen som har unngått.

Arthur har blitt en stjerne. Og for det svenske laget var det ingen tvil. Arthur skulle bli med hjem til Sverige. Så den foregående uka, med Ecuadors presse på slep, har de tatt ham gjennom de nødvendige kontroller og søknader for å sikre ham utreisepapirer. Nå er han klar. Han har gjennomgått loppekur, fått rabiesvaksine og installert en mikrochip for å oppfylle EU-kravene for innførsel.

Og hele Ecuador møtte opp på flyplassen for å vinke ham farvel. Eller de gjorde det på sosiale medier.

Så nå er Arthur så nær en jordisk hundehimmel han kan komme. Med så mange turer han orker å gå og så mange svenske kjøttboller han måtte klare å spise.

ADIOS ARTHUR, Y BUENA SUERTE!

 

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv