Det forunderlige liv i Ecuador

Harry-handel og smugling i nord.

Harry-handel og smugling i nord.

Byen Tulcan har ikke mye å by turister. Likevel kommer det tusenvis kjørende hit hver helg. Det kommer av at Tulcan ligger nær den colombianske grensa og det er bare 15 minutters kjøretur til den første byen Ipiales. Her har vi Ecuadors svar på Svinesund; Harryhandel over grensen er ikke et særegent skandinavisk fenomen.

Biler uten bagasje kjører over grensen på fredag og vender tilbake med en flatskjerm i lasten på søndag. Beskatning av elektronikk og luksusvarer i Ecuador gjør turen lukrativ. I tillegg har Colombia bedre handelsavtaler med produsentlandene. En stor flatskjerm koster for eksempel dobbelt så mye i Ecuador. Tilsvarende gjelder for datautstyr og de nyeste mobiltelefonene. Også klær og alkoholdholdige drikker hamstres av harryturistene. De tre største varesentrene i Ipiales opplyser at mellom 70 og 80 % av kundene kommer fra Ecuador.

Men alt har sin begrensning. Myndighetene har satt en grense tilsvarende 1340 dollar for innførsel til Ecuador og  antallet enheter skal ikke være av et slikt omfang at det egner seg for videresalg. Dette motiverer forstås til smugling. Tollerne har avslørt falske graviditeter og flatskjermer bygget inn i seterygger. I et sete var det pakket 750 mobiltelefoner. Man har også dressert hester, muldyr og esler til å ta turen på egen hånd over grensen med varene på ryggen.

Det er også en motsatt varestrøm, legal som illegal. Mens luksusforbruk skal straffes økonomisk i Ecuador, er matvarer skattefrie og drivstoff subsidiert. Derfor fylles bilene med colombianske registreringsnumre med ris, tunfisk, såpe og smør. Tunfiskboksene egner seg til å fylle opp motorrommet (men helst ikke smør). Det gjør en av de faste trafikkantene avisen El Comercio snakket med. Han vil selvfølgelig ikke si navnet sitt. Dessuten har han rissekker under setene og i bagasjen der reservehjulet skulle vært. Pakker med smør er stappet inn i øvrige hulrom. Han sier han frakter varer for rundt 2500 dollar og at han tar turen over grensa 4 ganger i uka. Slike småsmuglere betegnes som «hormigas», -maur.

Men det foregår også i større skala. El Comercio befinner seg på tollkontoret da det kommer inn en melding om at mistenkelig lastebil med lærprodukter er på vei mot grensen. Tjenestemennene på vakt unnlater av en eller annen grunn å stoppe den. Tollagentene griper inn. Lastebilsjåføren har ikke papirer på lasten og det anses som forsøk på smugling. Det hører med at det er anmeldt flere tyverier av lærvarer den siste tida.

Slik er livet på grensa.

 

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv