Det forunderlige liv i Ecuador

Hotell Marriott

Hotell Marriott

Det er kanskje det dyreste og det fineste i Quito. Iallfall ifølge folketroen.

Ettersom det ligger godt utenfor det historiske sentrum er det arkitektonisk fristilt. Det ligner da heller ikke på noen annen bygning i Quito. Det er sofistikert bygget i en pyramideform med mindre seksjoner oppå de lavere. Dette skal gjøre det jordskjelvsikkert. Hvor mange ganger har jeg ikke sett reklamefilmen hvor store folkengder i panikk strømmer mot hotellet. Inne i den gigantiske lobbyen faller roen over dem. Her er de i trygghet.

Og det er her Justin Beeber og de andre stjernene bor når de besøker Ecuador. Til tider ser vi trafikken omdirigert når de ankommer eller forlater hotellet.

Og mange ganger har jeg gått eller kjørt forbi og undret meg; hvordan ser det ut der inne?

Forleden søndag ble terningen kastet. Familien besluttet å spise middag på en av hotellets fasjonable restauranter.

Slik gikk det til at vi kjørte inn i parkeringskjelleren med inngang fra Orellana-gaten, etter først å tatt en runde forbi innkjørselen med de ventende taxiene for  finne ut hvor man kunne sette bilen. Parkeringskjelleren likner en hvilken som helst annen, i Ecuador eller andre steder. Men fra det øyeblikk du går inn i heisen forlater du Ecuador. Behagelig musikk høres mens dette som minner mer om et smakfullt innredet værelse enn en heis, bringer deg opp i en annen verden.

Vi kommer inn i lobbyen som heller bør beskrives som en stor åpen plass, -under tak. Det tar et par minutter å gjenfinne retningssansen blant alle detaljene som slår imot.

Fra plassen tar vi en gate med anvisningen «shopping». Det er funnet plass til et titalls butikker inne i hotellet, med smykker, klær og andre ting reisende ofte kjøper. Av høyeste kvalitet forstås. En frisør og et reisebyrå er det også langs veien. I slutten av gata finner vi det som muligens er Quitos største trenings- og spa-center. For å gå inn i garderoben må du ha et av hotellets nøkkelkort, så lenger kommer vi ikke. Men i vinduene skimtes gjenskinnet av et innendørs svømmebasseng og stabler av håndklær.

Tilbake på plassen må det foretas et valg av restaurant. Det finnes fire av de innenfor Marriotts solide vegger. Ved lobbyen er det lokalisert en sushibar. Bistro Latino serverer kun frokost og lunsj. Så gjenstår en mexikansk restaurant og en argentinsk biffrestaurant. Jeg hadde egentlig forventet et sted som hadde spesialisert seg på ecuadoriansk kjøkken slik de andre fine hotellene har, men Marriott er kanskje for internasjonalt.

Valget faller da på El Hacienda, biffrestauranten, som til all tydelighet annonserer at her får du importert kjøtt. Særlig på torsdag, Da er det tangoaften med middag og alt det importerte kjøttet du klarer å spise for USD 59,50. Men det er sant at du skal ha gode tenner for å tygge kjøtt som du kjøper på det lokale markedet i Ecuador. Argentinsk og brasiliansk kjøtt er derimot svært velrennomert (selv om det ikke noen steder spesifiserer hvorfra det importerte kjøttet er importert).

For å komme inn i selve restauranten må man passere vinbeholdningen , noe som kan sette gjestene i den rette stemningen. Dog er hotellet et av de få stedene i Quito som faktisk respekterer forordningen om at det ikke skal skjenkes alkhohol på søndager.

Det er ingen av rettene på menyen med priser under det dobbelte av en alminnelig ecuadorianers daglønn. Derfor vandrer fingeren ned til siste rett; baby beef, (som tross alt lover 180 gram kjøtt).

Bortsett fra en litt lang ventetid, viser biffen seg å holde hva den lover. Litt under medium stekt, og kan nesten spises uten tenner.

Og hvis du vil sove her, kan du gjøre det fra USD 188 natta. (Min ydmyke mening er imidlertid at jeg har har bodd på tilstrekkelig behagelige hotellrom for under 30 dollar sentralt i nærheten av Mariscalområdet. Men folk har jo forskjellige preferanser).

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv