Det forunderlige liv i Ecuador

Fra gass til strøm

Når man flytter til Quito fra Norge, tar det egentlig ikke så lang tid å bli vant til høyden på 2800 meter over havet. Adskilig lenger tid tar det å vende seg til gasskomfyrene. For det første må man innarbeide knallhard rutine på at gassen er slått av når den ikke er i bruk. Så må man lære seg å fimjustere ved å se på gassflammen. Når du koker fårikål skal den knapt synes.

Og gassen er billig, subisidiert som den er. En container gass koster $2,50 og holder et par måneder. Uten subsidier ville den ha kostet mer enn 20 dollar. Folk som bor i nærheten av Peru snike seg rett som det er over grensa og selger litt for å spe på husholdningspengene.

Men det er klart dette koster staten. I 2013 ble kostnaden på statsbusjettet 522 millioner dollar. Tidligere regjeringer har prøvd å fjerne denne støtten, men har i stedet opplevd å blitt fjernet selv.

I fjor ble det imidlertid besluttet at den skulle vekk, men ikke før i 2016!. Tidspunktet ble valgt blant annet for at da står det enorme vannkraftsverket Coca Codo Sinclair ferdig og skal sørge for billig strøm til hele befolkningen.

Coca Codo har ikke noe som helst med Coca Cola og gjøre. Coca heter den provinsen det aktuelle vassdraget befinner seg i. Codo betyr albue. Da utbyggingen befinner seg ved et sted elven svinger i en ganske skarp vinkel, får man assosiasjon til en albue. Mannen som i sin tid utforksket området het Sinclair. Altså Coca Codo Sinclair, vannkraftverket ved Sinclairs albue.

Tiden fram til 2016 skal også brukes til å endre ecuadorianernes vaner. Statistikken viser at 3,5 millioner ecuadorianske husholdninger tilbereder måltidene ved hjelp av  gass. Dernest er det 250 000 som fyrer med ved eller kull. 67 000 oppgir at de ikke lager mat. Så er det igjen skarve 16 000 som bruker strøm.

Så hvordan skal man få fler enn 3 millioner ecuadorianere til å byte ut komfyren sin? Utvalget er økende og de elektriske kjedene tar stadig inn nye modeller. På sitt lørdagsprogram framtrer president Correa som en selger av hvitevarer når han snakker om hvor mye gode disse er. Men med en anskaffelsespris som for de aller rimeligste utgjør 750 dollar, kan det bli tungt for de lavt bemidlede innbyggerne. Dog skal avdragsplaner være på plass.

De som foreløpig skriker høyest mot dette, er innvandrere fra den første verden hvor man nå har kommet til at gasskomfyrer er bedre enn elektriske. De ecuadorianske røster forventes å innfinne seg når subsidiene faktisk faller bort.

Legg igjen en kommentar

Arkiv