Det forunderlige liv i Ecuador

Vi som bor i Torre Beverly (2)

Vi som bor i Torre Beverly (2)

Organiseringen av Torre Beverly er til forveksling lik et norsk sameie. Du kjøper leiligheten, med eller uten hjelp fra banken, og du betaler et månedlig beløp for felleskostnadene. I Ecuador dekker disse i tillegg til indre og ytre vedlikehold, normalt også vakthold og en lønnet administrator.

Nøkkelpersonene i bygningens liv er de tre faste vaktene, alt-muligmannen – conciergen,og kvinnen som styrer det hele, «La Administradora» 

La Administradora er etter manges mening litt for ivrig etter å samle inn penger. Og noen av dem finner bestemt ikke veien til Torre Beverlys driftskonto sier man. Da jeg etter noen måneders fravær skulle gjøre opp mitt mellomværende med bygningen, viste det seg at jeg hadde blitt bøtelagt to ganger i løpet av denne tida, 2 x 15 dollar, for ikke å ha innfunnet meg på beboermøter. Etter dette tok det sikkert over et år før det ble innkalt til noe nytt beboermøte, så man kan jo lure. Sikkert er det at biler som ikke hører hjemme i garasjen under bygningen får hjullås på seg og en lapp om å betale en bot. Selv om det bare er noen som låner plassen til eieren.

Den første tida jeg bodde der var den fast ansatte håndverkeren (conciergen) en liten mannsling som het Lasaro. Da jeg skulle ha et par mann til en flyttejobb og noen foreslo Lasaro nektet jeg blankt. Jeg ville ikke ha ansvaret for å putte denne lille mannen under kjøleskapet mitt. Etter kort tid forsvant Lasaro. Vaktmannen Don Moses fortalte at Lasaro var død. Så gjorde han det internasjonale tegnet for å drikke alkohol med hånden og munnen. Dårlig sprit. Metanol forårsaker flere årlige dødsfall i Ecuador.

Det kom et sirkulære til beboerne fra La Administradora om at alle måtte betale 10 dollar ekstra den måneden. Det skulle gå til Lasaros familie. Det var ingen innvendinger mot dette. Både consiergen og vaktene har minimale lønninger, samtidig som de er familieforsørgere. En tid senere snakker vi med en sjåfør som tidvis jobber for noen av  beboerne og kom inn på familien til Lasaro. Han så ut som et spørsmåltstegn. «Men Lasaro hadde da ikke familie. Han var ungkar»!

Lasaro går igjen i bygningen. Av og til hører vi noen fyller vann utpå gårdsplassen natterstid. Ettersom ingen vedkjenner seg dette, er det liten tvil om at Lasaros spøkelse fortsetter å oppfylle hans plikter. La Administradora holder seg borte fra bygningen om nettene.

En av vaktene som var særlig tjenestevillig i begynnelsen var Don Moses. En gang lånte jeg ham 10 dollar. Han hadde notert seg at jeg pleide å gå ut og kjøpe søndagsavisen i helgene. Helt uoppfordret begynte han å forære meg avisen. Det vil si akkurat 10 eksemplarer, så var det stopp. Han gjorde aldri noen hentydning til de 10 dollarene han hadde lånt, så han anså tydeligvis saken som oppgjort med ti avisene han hadde gitt meg (som han hadde lest selv først).

En annen gang var det lekkasje fra etasjen over. Vi tok kontakt med Moses som hadde vakt den kvelden. Han sa at det ikke var noen som bodde i leiligheten for øyeblikket. Han hadde nummeret til de som eide den, men var besynderlig lite villig til å ringe. Det kom senere fram at det var Moses som hadde hjulpet dem å installere vanntanken som forårsaket lekkasjen. Men han fant ut hvordan han kunne stoppe vanntilførselen til leiligheten, så det ordnet seg.

Moses ordnet forøvrig mye for oss som tida gikk, for en drikkeskilling nå og da. Men en dag besluttet La Adminstradora å bytte vaktselskap. Don Moses og de andre ble uten jobb og yngre krefter har flyttet inn i vaktbua.

Legg igjen en kommentar

Arkiv