Det forunderlige liv i Ecuador

Chevrons skitne hender

Chevrons skitne hender

Ecuadors President Rafael Correa stikker hele armen ned i restene av en gammel oljebrønn. Han snur seg så mot kameraet, viser den svarte armen og utbryter  «Dette er Chevrons skitne hånd».

Forurensningen i løpet av oljeselskapenes virksomhet i den nordlige delen av Ecuadors regnskog har en 50 år gammel historie. Og rettsakene som er reist mot Chevron har vart i tjue år. Dette er historien om urbefolkningsamfunnene som vil stille et av verdens mektigste multinasjonale selskap til ansvar. De vesentligste faktiske forholdene er ikke så vanskelige å få på det rene, men de juridiske krumspring og saltomortaler, avsporinger og prossesuelle finurligheter krever innsikt i en saksbunke som tilsvarer adskillige hektar med regnskogmateriale.

Konsekvensene av selskapets virksomhet innebar vedvarende forurensning av elvene, elvebreddene og sumpene gjennom utslipp og av luften gjennom brenning av giftige stoffer. Omfanget av skadene omfattet ødelagte vannreservoarer og avlinger, tusenvis av døde husdyr og varige skader på miljøet. To landsbyer måtte forlates. I ettertid er det registrert et stort antall tilfeller av kreft blant befolkningen man vil relatere til forurensningen av vannet og jordsmonnet.

Det hele startet omtrent samtidig med Ecuadors moderne oljeeventyr i 1964. Selskapet Texaco, senere Chevron, fikk konsesjon, borret brønner, utvinnet olje og tjente formodentlig gode penger. I 1990 dro de sin vei.

I 1993 anla en stor gruppe bønder og landsbybeboere et søksmål mot Texaco i New York hvor selskapet hadde sitt hovedsete. Blant saksøkerne var urbefolkningsnasjonene Cofan, Siona, Secoya, Huaorani og Amazonaskichwaene. Det ble krevd en fullstendig opprydding av de forurensede områdene, anleggelse av et nytt system for drikkevannforsyning, medisinsk bistand og erstatninger til samtlige berørte. Ti år etter fastslo dommeren at saken ikke hørte hjemme i New York, men i Ecuador hvor hendingene fant sted. I mellomtiden hadde Texaco fusjonert med Chevron, blitt Texaco-Chevron, til slutt vasket bort Texaco og blitt bare Chevron.

Endelig kom den rettskraftige dommen i annen instans i Ecuador i januar 2011. Selskapet Chevron ble dømt til å betale en samlet erstatning på 9 510 millioner dollar. Men det var ikke over med dette.

Chevron bestrider dommen i internasjonale fora. De mener bevis ble forfalsket og at motparten bestakk dommeren. De har lykkes i få en domstol i New York til å ta opp saken med henvisning til en lov som tar sikte på beskytte amerikanske borgere mot utpresning fra korrupte organisasjoner. Her er det på ny innkalt til vitneavhøring og bevisframleggelse.Resultatet av dette er forventet innen utgangen av november.

Chevron hevder også at det er den ecuadorianske staten som i tilfelle har ansvaret for å betale erstatningen. De sier selskapet Texaco ikke på noe tidspunkt brøt gjeldende ecuadoriansk lov mens de jobbet der. I tillegg undertegnet daværende president Jamil Mahuads regjering i 1998 et dokument  som fritok Texaco-Chevron for alt ansvar. Mahuad bor i dag i USA og er begjært utlevert til Ecuador på grunn av noen disposisjoner han foretok som president under bankkrisa i 1999. Erstatningssummen tilsvarer forøvrig 60 % av Ecuadors statsbudsjett.

Og det er nok denne ansvarsvridningen som har fått presidenten til å engasjere seg i saken og initiert en mediekampanje under slagordet «La mano sucio de Chevron«,  – Chevrons skitne hånd. Staten har ellers holdt seg utenfor rettsprosessen. Man kan spørre hvorfor ikke den USA-kritiske frihandelsmotstanderen Rafael Correa har sagt mer før. Han har tross alt sittet som president siden 2007. Det kan være en frykt for at Chevron med sitt effektive lobbyapparat faktisk kan skade landets USA-handel. Men Ecuadors regjering mottar støtteerklæringer fra andre land i regionen.

Uavhengig av saken i New York vil man prøve å innkreve erstatningssummen ved beslag i Chevrons midler i land som Argentina, Brasil og Canada. Det vil si dersom de respektive lands rettssystemer godtar det.

Er Ecuador en lovløs bananrepublikk hvor det er fritt fram å utpresse seriøse selskaper ved fiktive anklager? Eller er Chevron et skruppelløst multinasjonalt selskap som skviser ut penger av regnskogen som de vrir en klut, griser til og forsvinner? Slik er det partene fremstiller hverandre. Hvem er nærmest sannheten?

Det siste er at Høyesterett i Ecuador har redusert erstatningen til $ 9500 USD, uten at det har gitt Chevron mer lyst til å betale.

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv