Det forunderlige liv i Ecuador

Yasuni ITT, regnskogen og oljen

Yasuni ITT, regnskogen og oljen

I det østlige Ecuador finner vi begynnelsen på den (fortsatt) enorme Amazonas-regnskogen. Regnskoger er som kjent noe av det beste og fineste vi har, og trenger vel strengt tatt ingen presentasjon.

I 1979 ble Yasuni-provinsen i den ecuadorske delen av Amazonas erklært som beskyttet område. Den omfatter 892000 hektar. En vareopptelling viste at man kunne påvise mer enn 100 000 arter insekter, 150 arter amfibier, 121 arter reptiler, 598 fuglearter og rundt regnet 200 forskjellige pattedyr. Av planter har man registrert 2113 arter, men de antar det bør finnes fler enn 3100.

Det bor også mennesker i regnskogen. Folk som ikke har noe med den «siviliserte» verden å gjøre, og heller ikke vil ha noe som helst med den å gjøre. Innblanding utenfra gjør dem usikre og aggressive. Spydene kastes for å drepe.

Men det finnes noe annet i Yasunis regnskog. Under den frodige skogbunnen ligger svart rikdom. Mektige nasjoner og internasjonale selskaper vil betale landets ledere mange penger for dette svarte stoffet, kalt «olje». Med disse pengene kan landets ledere kanskje fjerne plagsomme budsjettunderskudd og tilby sine velgere velstand. Hvordan skal de kunne motstå en slik fristelse? De erfaringsmessige konsekvensene av en utvinning vil være avskoging og utryddelse av unike økologiske miljøer. Man har tidligere opplevd alvorlige miljøkatastrofer i Ecuador knyttet til olje. Dessuten vil man overkjøre urbefolkningens interesser.

I 2007 presenterte daværende og fortsatt værende president Rafael Correa et forslag i FN. Forskerne og økonomene hadde beregnet verdien av regnskogens olje til 7,2 milliarder dollar. En uvurderlig sum som anvendt på rett måte kan bety enormt for utviklingen av et fattig land, Hans forslag var at verdenssamfunnet skulle bidra med 3,6 milliarder til et utviklingsfond for Ecuador og landet skulle forplikte seg til ikke å iverksette utvinning i dette området. Fondet skulle administreres av FN og rettes inn mot alternative energikilder, forskning, annen næringsutvikling og sosiale ordninger.

Etter dette har presidenten vært på besøk mange steder og prøvd å overbevise de rike landene. Kanskje var tidspunktet ikke det beste, ettersom den økonomiske krisen inntraff like etterpå. Tyskland er det eneste landet av betydning som har vist interesse for å donere penger til fondet. Representantene for de aller rikeste, Norges rød-grønne regjering, har med skam og melde knapt sett på forslaget før «avslag»-stemplet ble dunket på arket. Ikke et øre fra oljefondet kunne avses til dette formål. Status for fondet i 2013 var lusne 150 millioner dollar.

President Correa har nå karakterisert planen som en fiasko, og proklamerer iverksettelsen av plan B, en så skånsom som mulig utvinning.

Miljøorganisasjoner over hele verden raser, Urbefolkningsorganisasjoner påberoper at et inntog av oljearbeidere i sonen er en krenkelse av de frivillig isolerte gruppenes integritet og menneskerettigheter. Men i Norge er det forholdsvis stillt, opptatt av valgkamp og telling av oljepenger som  man er. Kun journalist Ole Mathismoen i Aftenposten, som selv har vært i Yasunis regnskog, skriver en vemodig kommentar,

Her i Ecuador er det derimot debatt og stort engasjement, mye større enn det har vært i forbindelse med asylsøknadene fra Assange og Snowden. Det samles nå underskrifter for at det skal avholdes en folkeavstemning for eller imot utvinnigen.

Så får vi se hvordan det går.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv