Det forunderlige liv i Ecuador

Pizarro og hans conquistadorer

Pizarro og hans conquistadorer

Conquistadoren Francisco Pizarro var hard, ekstremt hard. Det var også navnet på det distrikt i Spania han kom fra; Extremadura. Mange av disse mennene kom fra det samme stedet med den skrinne jorda som knapt ga livsgrunnlag. De ble conquistadorer, altså erobrere på vegne av den spanske trone .  Pizzarro skulle sørge for Kongens interesser, men sørget i vel så stor grad for sine egne.

I 1531 hadde de akkurat erobret Puna ved kysten. Nå dro de videre innover i landet.

Atahualpa som hadde seiret over sin bror Huascar i en blodig borgerkrig kjente godt til dem, men følte seg usikker på deres hensikter. Han føler seg kanskje ikke så truet ettersom det ikke er så mange av dem. Dette skulle vise seg å være en katrastrofal undervurdering. Han sendte dem i stedet gaver, gull og sølv, noe som selvsagt kun trigger de gulltørste mennene fra Extremadura.

Etter å ha ankommet byen Cajamarca, ytret spanjolene ønske om å møte inkaenes leder her. Som et lam som villig lar seg føre til slaktebenken kom han.

På den lukkede plassen i Cajamarca trådte inkaenes hersker inn sammen med sine livvakter og følgesvenner. Det som fulgte var at conquistadorenes religiøse talsmann, munken – tok ordet. Han forkynte samtlige testamenter overfor den forvirrede inkaen og ba ham derpå overgi riket til Karl V. Så overlot han ham bibelen og fortalte at dette var Guds ord. Ettersom boka ikke sa noe som helst, kastet Atahualpa den på marken.  Det var signalet for at gull- og blodtørstige spanjoler skulle få kaste seg over inkaene. Det minste tall på drepte indianere på slagmarken i Cajamarka er oppgitt til 800. Atahualpa selv ble tatt til fange.

Atahualpa som nå var klar over de blekhudedes fascinasjon for det gule metallet, foreslo visstnok  selv å betale for sinfrigivelse. Et helt rom skulle fylles med gullgjenstander. Kurerere ble sendt ut over hele inkariket for å samle inn sakene. Og de måpende spanjolene så at rommet bli fylt.

Men at krav om løsepenger innfris er ingen garanti for at løfter blir det. Så heller ikke her. Spanjolene så seg best med å kvitte seg med inkaenes hersker. De var jo ikke kriminelle eller barbarer, så det måtte en rettsak til. Atahualpa ble dømt for kjetteri, eketeskap med sin egen søster og for å undergrave den spanske tronens interesser.  Han skulle brennes på bålet.

Ettersom alle de store inkaene ble balsamert og gravlagt, bød dette på lite problem. Mot at Atahualpa lot seg døpe til kristendommen, omgjorde Pizzaro allernådigst henrettelsesmetoden til strangulering, altså kvelning.  Et rep ble lagt rundt hans hals og langsomt strammet med en trepinne.

Kort etter Atahualpas død inderal conquistadorene seg hele inkariket.

Men de tenkes ikke tilbake på som heroiske figurer. Ingen gater, plasser eller monumenter bærer deres navn.  Atahualpa derimot har gitt navn til landskamparenaen i fotball og mange andre viktige steder.

Legg igjen en kommentar

Arkiv