Det forunderlige liv i Ecuador

Atahualpa og Huascar

Atahualpa og Huascar

Atahualpa var den siste inka og han var født i Quito.

Inkariket hadde som kjent sitt utspring i Cusco i Peru. Derfra spredte de sine styrker og behersket etterhvert et område som var større enn romerriket.

Inkaen Huyana Capac  hadde mange sønner og med forskjellige kvinner. Han hadde en forkjærlighet for de nordlige områdene og oppholdt seg mye i Quito. Der fikk han sønnen Atahualpa med en quitensk prinsesse.

Og det var på denne tida man først observerte noen skjeggete menn ved Ecuadors kyster. Så ble Huyana Capac syk og døde. Ettertiden har konkludert med at han med stor sannsynelighet var smittet av en sykdom de skjeggete brakte med seg.

Arvefølgen etter Huac var uklar, eller så ble den fortolket for å tilpasses praktiske hensyn. Det ble til at Atahualpa styrte den nordlige delen av riket fra Quito, mens halvbroren  Huascar styrte det øvrige fra Cusco.

Så gikk det noen år, til urimeligheten i dette begynte å tære på Huascar. Riket burde i sin helhet styres fra Cusco. Det var i hvert fall det hans rådgivere, deriblant hans egen mor, fikk overbevist ham om.

Så Huascar sendte hærførerne sine nordover. De kom til cañarifolket som holdt til omtrent der byen Cuenca befinner seg i dag. Minner fra inkaenes storhetstid kan fortsatt beskues hvis du besøker ruinene i Ingapirca. Hit loktes også Atahualpa som tas til fange. Men han klarte å unnslippe i løpet av natten. Noen mente han omskapte seg til en slange og lurte sine fiender.

Atahualpa kom tilbake og seiret i et blodig slag. Derpå fikk cañariene gjennomgå for det Atahualpa så på som et forræderi. Tusener ble drept og grunnlaget lagt for en framtidig alliansepartner for de spanske conquistadorene. Etter dette fortsatte Atahualpa sørover.

Huascar begynte å bli desperat. Han søkte etter syndebukker blant sine nærmeste og gikk i selvmordstanker. Han konfererte med oraklene og fikk beskjed om at han selv burde stille i spissen for styrkene sine.

Det gikk ikke så bra. Huascar ble tatt til fange og Cusco overga seg. Så ble det innledet et blodbad. Huascar familie og rådgivere ble drept. Også prestene som foresto kroningen av Huascar måtte bøte med livet. Til overmål trengte Atahualpas menn inn i de gamle inkaenens gravkammer, trakk de balsamerte likene ut og skjendet dem. Også andre lansbyer enn Cusco måtte lide. Noen steder ble hver 5. innbygger drept.

Athualpa hadde seiret og nå ville han knuse enhver kime til opprør for å fundamentere sin posisjon som inkarikets hersker. Men noe han var klar over, men ennå ikke forsto konskevensene av, var at de skjeggete mennene, kongen av Spanias conquistadorer, nå hadde slått seg til permanent ved en Perus lansbyer langs kysten…….

(En blodig fortsettelse følger).

Legg igjen en kommentar

Arkiv