Det forunderlige liv i Ecuador

Tyrefektingens død

Tyrefektingens død

En ensom matador står på den store arenaen, alene med det røde tørklet sitt. Ingen okser holder ham med selskap. Slike bilder ble publisert i flere av landets nyhetsorganer den siste uka.

Allerede i fjor vedtok folkeforsamlingen et forbud mot å drepe oksen under tyrefektingen.   En kunne spørre seg om det i seg selv var et avgjørende kårdestøt mot sporten (omtale av tyrefekting hører hjemme på sportssidene). Hva er dette dramatiske skuesspillet uten sitt store klimaks, oksens død? For de som har vært på tyrekfekting virker dette underlig. Men man har tross alt fremdeles showet, fargene, dansen…. Og hvis fekteren er uforsiktig kan han fremdeles få seg en luftetur av oksen.

Så i forrige uke kom beskjeden om at det ikke blir tyrefekting under Quito-dagene  i slutten av november i år. En over 100 år gammel tradisjon får med det sin avslutning, eller i det minste et avbrudd, Det er hverken staten eller Quito kommune som har tatt denne avgjørelsen. Derimot er det spanske selskapet Citotosa som holdt i alle tråder vedørende arrangementet som plutselig har trukket seg. Folket står nå i lange køer for å få billettpengene tilbake.

Nyheten ble respektløst nok først offentliggjort i spanske aviser. Senere har Citotosa sendt et brev til Quito kommune hvor de redegjør nærmere. De uttrykker her stor usikkerhet rundt politiske miljøers holdning til tyrefekting og frykter plutselige tiltak fra myndighetene etter at lekene har kommet i gang. De er også redde for aksjoner fra tyrefektingsmotstanderne. I tillegg skylder de på at de har hatt problemer med å få innført de spesialtrente hestene til landet. Det har ikke vært mangel på reaksjoner etter dette.

Ana Llumicanga sitter på fortauskanten utenfor den store tyrefekterarenaen. I 40 år har hun solgt hatter i forbindelse med tyrefektingen. «Ja, da det blir ikke noen jul dette året «., sukker hun. For flere hundre ambullerende selgere er denne begivenheten den vesentligste inntektskilden de har.

I provinsen Huagrahuasi beiter 15 digre beist som selv ikke har tatt noen stilling til saken. En okse skal veie minst 46o kg for å delta. Det antas at oppfostringen av et slikt monster har en kostnad på rundt 7000 amerikanske dollar.  Nå ser det ut som det blir arbeidsledighetskontoret på Ferdinand og vennene hans.

For de som se tyrefekting er det fortsatt mulig å dra til andre byer, som for eksempel Riobamaba, en fire timers busstur fra Quito.

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv