Det forunderlige liv i Ecuador

Papirer i orden

Papirer i orden

Det er dårlig tone å beklage  seg over forholdene når man selv har valgt å bosette seg i et nytt land. Og det er naivt å tro at alle forandringer er til det bedre.

At det det ville ta tid å få papirene i orden var jeg også innstilt på. Men jeg hadde kanskje forestilt meg at jeg etter 14 måneders opphold, gift ecuadoriansk og erkjent faderskap til en ny ecuadoriansk statsborger burde ha det ecuadorianske identitetsbeviset, la cedula. Cedula er nødvendig blant annet for å få utstedt førerkort.

Jeg vil ikke trette noen med oppramsinger av de utallige dagene jeg har sittet i kø på offentlige kontorer og de utallige dokumenter jeg har måttet fremskaffe, bare gi et lite bilde fra innspurten.

Jeg begynte jakten på cedula umiddelbart etter at jeg etter et år var innvilget visa med ubegrenset oppholdstillatelse. For 14 dager siden møtte jeg opp på registro civil, plukket opp en kølapp og så gjennom dokumentene mens jeg ventet. Kopier av pass, visa med mer, må du ordne selv på forhånd. Sist jeg var her var det en ny spanskspråklig fødselsattest, notarisert og apostillert i Norge, som manglet.  Det fikk jeg greit etter en telefon til folkeregisteret i Norge. De har et flerspråklig formular for dette formålet. De ordner også med apostille som i Norge må  utstedes av Fylkesmannen. Men det tar jo sin tid før det kommer.

Vel fremme hos godkjennende saksbehandler (det er en saksbehandler som først skal se gjennom dokumentene, deretter en annen som utfører prosessen) betraktet jeg ham bla gjennom bunkene. Han studerte papirene et for et. Bekreftelsen på inngått ekteskap var datert for mer enn 6 måneder siden. Det måtte fremskaffes et nytt. Og fødselsattesten manglet opplysninger om mine foreldres nasjonalitet.

Så av gårde for å rette opp disse graverende manglene. Registrene i Quito har ikke anledning å utstede bekreftelse  på inngått ekteskap, ettersom dette ble gjort i Guayaquil. Dokumentet måtte derfor hentes der, ti timers bussreise fra Quito. (Nei, man kan ikke bare ringe og be om å få det tilsendt) Det lot seg likevel ordne ved at noen slektninger hentet det etter at vi hadde sendt dem en fullmakt. Når det gjaldt mitt opphavs tvilsomme opprinnelse holdt det faktisk med en undertegnet erklæring fra meg selv på dette. Hvilket ikke voldte meg problemer da det ikke foreligger tvil om at jeg er et resultat av generasjoners innavl i østlandske skogsbygder. Erklæringen måtte imidlertid settes opp av advokat og stemples av Notarius Publicus. Notarius kunne dessverre ikke undertegne noen dokumenter dagen jeg var der, ettersom de var tomme for kvitteringer. Jeg måtte komme tilbake to dager senere. Dokumentet kostet for øvrig 30 dollar.

Så var det tilbake på registro civil, i kamphumør og rede til å tilbakevise enhver innvending  som man visste måtte komme. Saksbehandleren så opp fra skjermen sin og spurte etter papirer på utdanning. Dette er en opplysning som faktisk skal inn på cedula. Jeg fikk flashback. Ut fra erfaringer jeg hadde gjort med andre dokumenter er det opplagt at et eksamensbevis må oversettes av autorisert translatør, notariseres og apostilleres i Norge og dertil stemples av konsulatet, antakelig en to måneders prosess. Saksbehandleren gikk imidlertid noe misfornøyd med på å føre opp «educacion inicial» -grunnskole, på mitt cedula. Men ettersom titler er ganske viktig i Ecuador, kan det nok være en fordel å få endret dette senere.

Så like før det avgjørende tastetrykket så jeg saksbehandleren hadde problemer. Fødebyen «Drammen» var ikke blant alternativene i rullegardinmenyen på dataskjermen. Det hele stoppet opp. Skulle da min opprinnelse i dette tilbakeliggende og anonyme industristedet noen mil sør for Oslo være min forbannelse? I årtier har jeg utholdt nedlatende blikk og bemerkninger fra arrogante hovedstadsbeboere for denne ringe herkomst og nå forfulgte den meg hit til den andre siden av kloden. Jeg kikket på alternativene hans på skjermen, Oslo, Bergen, Gravangen…. Gravangen??? Noen som har hørt om dette stedet?

For å forkorte litt. Drammen var fortsatt ikke aktualisert da jeg kom tilbake to timer senere slik at jeg hadde fått beskjed om. En annen saksbehandler opplyste at slikt tar gjerne 24 timer. Vedkommnede som er autorisert til å legge inn nye byer på systemet er lokalisert i Guayaquil og de må sende ham en mai. Da er det kanskje ordnet dagen etter.

Epilog:

Alt var i orden uka etter og jeg er nå den lykkelige innehaver av ecuadoriansk cedula. Snipp, snapp…….?

 

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv