Det forunderlige liv i Ecuador

En lunsj på El Ventanal

En lunsj på El Ventanal

Å spise godt skal være en flersanselig opplevelse. El Ventanal gir i særdeleshet valuta for synet.

Quito befinner seg som kjent i ei gryte omgitt av høye fjell. Godt plassert oppe i høyden, gir dette etablissementet kanskje den mest enestående utsikten såvel til Qutos gamleby som til jomfruen som står på Panecillohøyden og den monumentale kirka Basilica del voto nacional.

Du kan komme deg dit ved strak oppstigning fra basilikaen. De fleste foretrekker taxi. Man kan begynne å tvile på at det finnes en fin restaurant i dette området under oppferden. Dette er tydeligvis ikke den delen av byen hvor de rike bor. Men det er riktig. Der den opstigende gata Nicaragua krysser El Carchi, ved siden av en idrettsplass, er det anlagt en liten promenade som fører deg helt fram til restauranten, en funkisaktig bygning med «fjeset» vendt utover skuende ned på det travle Quito.

Fra bordet kan du se ut gjennom de heldekkende glassveggene. Etter at bestilling er opptatt, anbefaler kelneren at vi tar en tur opp på takterrassen. Og det er liten tvil, det er her du tar Quitobildene du skal vise facebookvennene dine. Kommer du etter mørkningen kan du også få fine bybilder av «Quito by night». Da anbefales det lang eksponeringstid og et stativ. Eventuelt kan du også la kameraet hvile på kanten av terrassen.

Men er du på restaurant skal det også spises. Menyen har ingen typiske ecuadorianske retter, men et et internasjonalt tilsnitt med variasjoner fra havet og landjordas goder. Jeg velger da også å meske buken med en rett med det poetiske navnet Mar y tierra (sjø og land). Tallerkenen prydes av to aristokratiske kongereker som bevokter en medium stekt pepperbiff. Jeg bryter barrikaden og fortærer alt på min vei. En meget tilfredsstillende opplevelse, selv om jeg savner hele pepperkorn i sausen. Men det har jeg ennå ikke opplevd i Ecuador. Til bordet ankommer også en vel anrettet fiskefillet i rekesaus. Menyen av drikkevarer er ordinært, men tilstrekkelig. Friskpresset juice får man de fleste steder i dette velsignede landet, så også nasjonalt øl. Ettersom jeg er på fin restaurant velger jeg cn club, istedet for den vanlige pilsneren, ettersom førstnevnte har et mer elegant design og grønt glass.

Et godt måltid er ikke fullbyrdet før ganen er søtet av en god dessert. Og det er her El Ventanal utmerker seg. (Ofte tenker jeg , at det er konditor jeg burde vært). Vi finner ikke den vanlige isen på kartet, men derimot flere variasjoner av sjokolade og bær. Jorbær, morbær og ennå mer eksotiske saker bader eller er omkranset av brun og hvit sjokolade i form av iskrem, saus, stivnet eller i ren form. Så lite det skal til for å gjøre en mann lykkelig.

Regningen viser en betydelig høyere sum enn det man vanligvis betaler, For to hovedretter, to desserter, et par pils og en juice ble det totalt 65 dollar. Omtrent 25 dollar mer enn det vil kostet for tilsvarende på en av restaurantene i mariscaldistriktet. Men vi betaler også for opplevelsen av den flotte utsikten. Og for å nevne det en gang til, desserten var god.

Det anbefales for øvrig å la betjeningen bestille en taxi når man forlater restauranten.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv