Det forunderlige liv i Ecuador

LOST på Galàpagos

LOST på Galàpagos

Chileneren Felipe Bravo var en erfaren turist. Han hadde vært i så godt som alle land i søramerika. Hver tur planla han nøye. Han finkjemmet internett for turistmål, ruter, veikart, transportmuligheter og mat.

Hvordan kunne han forsvinne på Galàpagos?

Han befant seg på Santa Cruz, en av de større øyene i arkepelaget. Han hadde avtalt en fottur med noen bekjente, men disse avlyste i siste øyeblikk. For ikke å kaste bort tid, bestemte han seg for å dra på egenhånd. Med ryggsekk, litt vann, ikledd bermudashorts og genser la han ut på en tursti og en rute som vanligvis skulle ta tre timer. Etter fem, begynte han å ane uråd. Han prøvde å gå tilbake samme vei som han kom, men på alle kanter var det det samme ørkenaktige landskapet som Galàpagos er kjent for, sand og stein. Til slutt måtte han utmattet som han var, finne et egnet sted å overnatte.

Da neste dag opprant, uten at Felipe hadde lukket et øye, la han noen strategier. Han holdt seg i nærheten av steder det vokste kaktus, som skulle bli hans eneste vannkilde. Han brukte en gammel kulepenn som sugerrør for å ta til seg den væsken de oppbevarte inne i seg. Fast føde var ikke prioritert men noen ganger gaflet han i seg insekter han fant eller firfisler han fanget.

Viktig var det også å bevare roen. Han innbilte seg stadig å høre menneskestemmer, men han forvekslet de bare med fugleskrik. Han speidet manisk etter havet, som jo burde være et sted i nærheten ettersom han befant seg på ei øy.

Den tredje dagen så han et helikopter sirkle rundt. Han klarte ikke å fange deres oppmerksomhet.

Den femte dagen hørte han noen rope navnet sitt. Denne gangen var det ikke fuglene som spilte ham et puss. Redningsmannskapene hadde funnet ham.

Utmagret, febersyk, dehydrert  og opprispet av kaktusene som hadde livnært ham, ble bygutten fra Santiago bragt i trygghet.

Det er historien slik den ble gjengitt i avisen El Comercio noen dager etterpå.

Galàpagos-øyene har også tidligere oppbrakt Robinson Crusoe -beretninger. Mange skipbrudne har måttet ta ufrivillig lange «opplevelsesferier» på disse øyene. Deriblant noen norske sjøfolk, hvis historie vi kanskje skal berette ved en senere anledning.

 

Legg igjen en kommentar

Arkiv