Det forunderlige liv i Ecuador

General Eloy Alfaro

General Eloy Alfaro

General Eloy Alfaro er det nærmeste Ecuador kommer en landsfader. Alle nye regimer og ledere ønsker å trekke linjer fra ham til seg selv.

I dag 28.januar 2012 er det 100 år siden en rasende menneskemengde stormet fengslet han satt innesperret i og lynsjet ham sammen med slektninger og meningsfeller han satt sammen med. Likene ble slept rundt i gatene før de endte opp i parken El Ejido hvor de ble brent.

General Eloy Alfaro, kjent ecuadoriansk militær og liberal politiker, ble født i Montecristi i 1842 som femte barn av en spansk kjøpmann. Han kom tidlig i opposisjon til det sittende konservative regimet, hvor den katolske kirken var meget innflytelsesrik. Han arrangerte oppstander og tilbrakte mange år i landflyktighet. I 1895 ble han kalt tilbake fra Nicaragua.

Mange er Eloy Alfaros bragder som leder de to periodene ha satt som president. Han røsket fra hverandre hele statsadministrasjonen og bygde den opp på nytt uten de katolske konservative. Han skilte staten fra kirken, han bygde verdslige skoler, han legaliserte skillsmisser og borgelige ekteskap. Videre så arbeidet han for økt ytringsfrihet og styrket indianernes og kvinnenes rettigheter. Man forstår derfor at det er mange som ønsker å trykke ham til sitt bryst. Som den største dåden hans regnes likevel ferdigstillelsen av jernbanen mellom kystbyen og handelssentrumet Guayaquil og hovedstaden Quito på 2850 meters høyde. Her hadde mange tidligere presidenter kastet inn håndkleet.

Men alt var ikke bare idyll. Den godeste Eloy Alfaro knuste mange egg når han tilberedte omeletten.  Noe demokrati etter dagens målestokk er man enige om at det ikke var. Iallfall en journalist som ble drept under hans regime. Ettersom han tråkket ganske mange på tærne var det regelrette kamphandlinger mellom de liberale og konservative både før, under og etter hans styre. Ingen av partene brukte silkehansker. Alfaros styrker feiret en av sine seire med å kappe ørene av sine overgivne konservative motstandere. Men det er også klart at han ikke hadde kunnet gjennomført den omfattende liberaliseringen hvis han ikke hadde vært en ekte caudillo som mestret maktens språk.

I dagene før 100 års-markeringen for hans død har forberedelsene vært omfattende. Avisene har vært fulle av artikler om folk og fes forhold til landsfaderen. Ikke minst har de videreført spekulasjonen rundt hans død –forbrytelsen på El Ejido. Noen ble vitterlig dømt, men i hvilken grad var det planlagt og sto det noen bak?

Legg igjen en kommentar

Arkiv