De dødes dag

I disse støyende og glorete halloween-tider preget av kitschmonstre, kunstblod og  gotterier i skrikende farger kan det være på sin plass å gå tilbake til den dystre opprinnelsen. I det minste den delen av det som har sin rot på det amerikanske kontinent.

For seremonier og høytider forbundet med døden er ikke utelukkende forbeholdt den overlegne hvite rase. Indianerne i førkristen tid hadde mange måter å vise respekt for og ære sine avdøde slektninger.

Da representanter for den rette tro gikk i land fant de av oportunistiske grunner ikke å legge seg for mye ut med disse lokale skikkene. De nøyde seg med å tidfeste dem. Den annen november er i henhold til den liturgiske kalender dagen man ber for de fortvilte sjelene som ligger og putrer i skjærsilden. Således ble denne dato «de dødes dag»

Så godt som alle land på det amerikanske kontinent markerer de dødes dag på sin måte. Mest kjent er vel feiringen i Mexico der det kan sees hodeskaller og skjelleter hvor du enn snur deg. Ecuador har sine egne variasjoner. Men skikkene og ritualene varierer også innen landegrensene. I hovedsak kan man si at kystbefolkningen benytter anledningen til å ta seg en real fest, mens det i de høyereliggende områder foregår med en smule mer verdighet.

Men en god ecuadorianer tar seg en tur på familiens gravplass på kirkegården, rydder og pynter litt. Så de setter de seg ned og prater litt med de døde, formidler nyheter og litt sladder, før de til slutt deler et måltid mat.

For de fleste er imidlertid kun en fridag. Obligatorisk er det derimot å innta en «cola morada», en drikk basert på maismel og diverse frukter. <ikke mange behresker kunsten å lage en perfekt cola morada. Den inntas helst sammen med en bit «pan de guagua», et brød dekorert som et smilende spebarn. Symbolikken er vel at man skal ta for seg av høstens grøde.

Se også:

Kirkegården i Guayaquil