Det forunderlige liv i Ecuador

Hett i Guayaquil

Hett i Guayaquil

Guayaquil! (Uttales Gu-ay-a-kil).

Den største byen i landet midt i verden. Der solen konsentrerer sine stråler jevnt sommer som vinter (og høst og vår med). Lavtliggende, uten høylandets avkjølende effekt og for langt fra kysten til å nyte godt av den friske havbrisen.

Grusomt varmt.

Jeg svetter her. Å ta av seg på overkroppen er dårlig tone når du er ute blant folk. Et kongerike for en bil med aircondition.

Varmen til tross. Livet går sin gang. Byen lever. Små butikker, lokale kafeer og restauranter, frukt- og grøntmarkeder, alle åpner til faste tider hver dag. Om morgenen strømmer folk til kontorjobbene sine og skolebarn innfinner seg i klasserommene.

Guayaquil er som nevnt den største byen i Ecuador. Nordmenn og tilreisende flest vet kun at hovedstaden heter Quito. Men innenfra betraktes de to byene som likestilte metropoler. Det er nærmest en maktbalanse. Nyhetsendingene på den nasjonale TV-stasjonen deler bilderuta mellom en oppleser i Quito og en annen i Guayaquil –slik at det ser ut som de sitter ved siden av hverandre og snakker sammen. Det er prestisjekamp. De kjemper om alt fra presidentembetet til  skjønnhetsdronningtitler. I Guayaquil kaller de quiteñerne for xxx, mens lavlandsfolket betegnes fra motsatt hold som ”monos” –aper.

Guayaquil var kjent som en skitten by. Et typisk industristed med avfall og slum. Det er ikke til å se bort fra at de bevilgende myndigheter prioriterte hovedstaden. Men borgermesteren i Guayaquil, den populære Nebot, har gjort noe med dette. Storstilte prosjekter er satt i gang for å gjøre byen trivelig. Mange er under arbeid og flere er gjennomført.

Kronen på verket er den flere kilometerlange strandpromenaden Malecón 2000. Den ligger langs den mektige elven Guayas og var klar i år 2000 (Selvfølgelig).

Enkelte gledesdrepere har ymtet om at alle disse pengene som har blitt brukt burde vært benyttet til forbedre forholdene for de fattige i stedet. Det er vel ikke til å komme fra at de har et poeng..  Men på den annen side; Malecón 2000 er til glede, rekreasjon og benyttelse for alle. Og guayaquileñerne er stolte av strandpromenaden sin. De har nok fått økt selvfølelsen ved å ha fått noe å vise fraam. Og på sikt kan investeringen kanskje tjenes inn ved økt virksomhet, arbeidsplasser og at litt av den turismen som er strendene og fjellområdene rundt Quito til del.

Og når det gjelder varmen…

Det er som med det norske, heller ikke helt behagelige, klimaet. Man må lære seg å leve med det. I Norge velger vi påkleding etter å ha konsultert gradestokken. Vi isolerer husene og regulerer ved å åpne og lukke vinduer. Her i Guayaquil må man sikte seg inn på oaser med aircondition der de finnes. Og for all del; ikke stresse eller løpe!! Jeg har forstått at det ledige latinske gangelaget er den beste måten å ferdes i varmen på. Med en gang man øker takten kommer svetten…

Les mer om Guayaquil

Legg igjen en kommentar

Arkiv